Referat fra NorZIG-møte

Tid: 2009-04-22 10:00
Sted: Høgskolen i Oslo

Til stede:

• Tor Arne Dahl, Høgskolen i Oslo
• Rurik Thomas Greenall, NTNU-biblioteket
• Roger Niva, Bibliotek-Systemer As
• Oddrun Ohren, ABM-utvikling
• Ignacio Tejera Picossi, Bibliotekenes IT-senter AS (Bibits)
• Torstein Tjelta, Nasjonalbiblioteket (NB)

Referent: Tor Arne Dahl

Sak 1: Redegjørelse fra NorZIG-leder

Ola Thori Kogstad sendte ut en melding på NorZIGs e-postliste 3. april 2009, der han ba om en redegjørelse fra NorZIG-leder Tor Arne Dahl om utsagnet «Bibliofil hindrer fellessøk», som han framsatte i en paneldebatt under Kunnskapsorganisasjonsdagene ved Høgskolen i Oslo 2. februar 2009.

Tor forklarte at han stilte som uavhengig fagperson, ikke som NorZIG-leder, i den nevnte debatten, der også Torkel Hasle, daglig leder i Bibliotek-Systemer As, og Jannicke Røgler fra Buskerud fylkesbibliotek deltok. Utsagnet var basert på Bibliofils manglende vilje til å implementere OAI-PMH-protokollen, som er kjerneteknologien for innsamling av katalogdata i Biblioteksøk. Dette ble videre underbygget ved å vise til Hasles lederartikkel Nasjonalt fellessøk – hva skal vi med det? i Bibliofil InfoBrev 2-2008 (PDF), og kommentaren fra Bibliofil i Vedlegg 4 av sluttrapporten fra Biblioteksøk om at OAI-PMH er en «...tjeneste som ikke er noen naturlig del av Bibliofil, og derfor ikke en tjeneste som Bibliotek-Systemer har noen egeninteresse av å utvikle» (punkt 2.1 i Vedlegg 4 (PDF)).

Forøvrig tilbakeviste Tor kravet om kun MARCXML-støtte i SRU. Den norske profilen har også støtte for Dublin Core kodet som XML, og Normarc kodet som MarcXchange. For Biblioteksøk som opererer innen Norge, vil MarcXchange være et viktigere format enn MARCXML. Ellers anser Tor at Nasjonalbiblioteket bør ha ansvaret for konverteringstabeller og -verktøy mellom Normarc og MARC21, og støtter systemleverandørgruppens syn på dette (se Sak 3 i referatet fra møtet 18. mars 2009).

Høgskolen i Oslos ansvar for vedlikehold av MARCconv-programmet, som også er nevnt i meldingen fra Kogstad, ble drøftet under Sak 3 på dagsorden.

Sak 2: Statusrapporter om pågående og planlagt aktivitet som er relevant for NorZIG

Roger Niva, Bibliotek-Systemer As

• Enkelte nye Z39.50-tjenere er installert.
• Trunkerte søk har overbelastet Z39.50-tjeneren ved Deichmanske bibliotek. Etter en endring i programvaren tillates nå kun trukerte søk med minimum tre tegn. Færre tegn gir feilmelding fra tjeneren.
• Støtte for MARC21 er fjernet fra samsvarserklæringen for NorZIGs Z39.50-profil. Bibliofil bruker MARCconv (se Sak 3) for konvertering mellom MARC-formatet. Dette programmet konverterer til USMARC, ikke MARC21.
• Enkelte kunder har spurt om SRU-støtte i Bibliofil, men Bibliotek-Systemer As anser ikke at det er direkte etterspørsel. Når SRU først blir implementert, vil alle kunder med Z39.50-tjenere også få SRU-tjenere uten ekstra kostnader.

Ignacio Tejera Picossi, Bibliotekenes IT-senter AS (Bibits)

• For Mikromarc 3 er det utviklet en multiserver som i første omgang vil fungere som Z39.50-tjener, men som etter hvert også vil støtte både SRU- og OAI-PMH. Multiserveren er del av standardleveransen av Mikromarc 3.
• SRU-tjeneren for Mikromarc 3 utvikles med fri programvare fra Index Data, og vil støtte NorZIGs SRU-profil når den er ferdigutviklet.

Torstein Tjelta, Nasjonalbiblioteket

• Z39.50-tjenerne mot databasene for nasjonalbibliografien og samkatalogen flyttes til ny plattform. Ellers har det ikke vært utvikling av interesse for NorZIG.

Rurik Thomas Greenall, NTNU-biblioteket

• UBiT 2010-prosjektet arbeider med utvikling av nye tjenester for brukerne av NTNU-biblioteket, blant annet søketjenester på mobiltelefoner. De arbeider prinsipielt ikke med Z39.50 på grunn av at den ikke bruker HTTP-protokollen og fordi det ikke er tilstrekkelig kompetanse verken ved NTNU-biblioteket eller i databransjen generelt til å vedlikeholde slike tjenester. De har derfor i stedet brukt Bibsys' SRU-tjener, men er ikke fornøyd med hastigheten. Dessuten har de et sterkt behov for å kunne bruke scan-operasjonen, som verken er implementert i Bibsys eller er et krav i NorZIGs SRU-profil.

Oddrun Ohren, ABM-utvikling

• Emneportalverktøyet Sublima, som har SRU-støtte, er så godt som ferdigutviklet og vil bli gjort tilgjengelig som åpen kildekode. Deichmanske bibliotek og Bibliotek for medisin og helsefag ved Universitetet i Oslo er med i prosjektgruppen, og emneportalene Detektor og SMIL er i ferd med å portes til det nye verktøyet. Computas har stått for utviklingen av programvaren, som benytter teknologier som SPARQL (spørrespråk mot semantisk web-ressurser), Protégé (ontologi-editor) og triple-store (databaselikende løsning for RDF-triplets).
• ABM-utvikling holder på med en pilotimplementasjon av ABM-søk, som er et fellessøk mot arkiv-, bibliotek- og museumsressurser. I den forbindelse brukes DC-ESE (Dublin Core – Europeana Semantic Elements) (PDF) som metadatautvekslingsformat. Dette metadataskjemaet kan også være av interesse for NorZIG.

Tor Arne Dahl, Høgskolen i Oslo

• Protokollene Z39.50, SRU og OAI-PMH er på pensum både på bachelor- og masterstudiet ved bibliotekutdanningen.
• Studenter arbeider med mashup-oppgaver, der minst én av datakildene skal være SRU-basert, på masteremnet Webteknologier. SRU-tjenerne til Bibsys, Sublima (SMIL- og Detektor-implementasjonene), NORA og Library of Congress er tatt i bruk.

Sak 3: MARC21-støtte i Z39.50

Michael Preminger orienterte om MARCconv, som benyttes ved konvertering fra Normarc til USMARC i Bibliofils, Mikromarcs og Nasjonalbibliotekets Z39.50-tjenere. Dette betyr at det er samme konvertering i alle løsningene, og at de strengt tatt bare har støtte for USMARC, ikke MARC21, som angitt i NorZIG-profilen. Det er usikkert hvor stor betydning forskjellene mellom disse formatene har i praktisk anvendelse av Z39.50.

MARCconv ble utviklet i perioden 1995 til 1997 som del av EU-prosjektet ONE (OPAC Network in Europe). NorZIG har på et tidligere møte (21. november 2001) bestemt at Høgskolen i Oslo skal stå for vedlikehold av programmet. Utvikling av programmet gjøres etter forespørsel fra brukerne av programvaren. Hittil har det ikke vært noen slike forespørsler.

Kildekoden er utviklet i programmeringsspråket C og er portet til Microsoft Windows som en DLL-fil (denne anvendes i Mikromarc). Konverteringen er fleksibel, og programmet kan konvertere fra og til et hvilket som helst MARC-format. Konverteringen gjøres via tabeller som enkelt kan vedlikeholdes med programvare som Microsoft Excel. Preminger nevnte at programmet har enkelte svakheter i behandlingen av tegnsett.

Tor sørger for at kildekoden for MARCconv, eksisterende dokumentasjon og konverteringstabellene som brukes mellom Normarc og USMARC, blir publisert på NorZIGs nettsted.

Sak 4: Biblioteksøk og NorZIG

Vedlegg 2 (Tekniske krav) (PDF) til sluttrapporten fra Biblioteksøk ble gjennomgått med tanke på grenseoppgangen mot NorZIGs virkeområde.

Rapporten er i stor grad utarbeidet ved å gjenbruke etablerte metadataformater som allerede er spesifisert i NorZIGs Z39.50-profil. Biblioteksøk legger opp til overveiende bruk av OAI-PMH-protokollen, som derfor per i dag ligger utenfor NorZIGs mandat.

Torstein påpekte at det i NorZIGs SRU-profil ikke er mulig for klienten å spesifisere at den ønsker utlånsinformasjon på samme måten som i Z39.50-profilen. Tre mulig løsninger ble foreslått:

1. At postsskjema normarc alltid returnerer utlånsdata i 850 $f, $h, $x og $y (dette er Normarc-utvidelser som ikke er akseptable i MARC21/MARCXML). Dette skaper overhead ved ordinære SRU-forespørsler.
2. Det legges til et ekstra postskjema, holdings, i profilen. Postene i trefflisten vil da returneres som Z39.50 Holdings XML Schema.
3. Vi tar i bruk ISO/FDIS 20775, som de nye retningslinjene fra danZIG foreslår brukt ved utveksling av beholdningsdata i Danmark.

Saken tas opp igjen på neste møte. Torstein skaffer i mellomtiden til veie mer informasjon om ISO/FDIS 20775 og skjemaets utbredelse.

Sak 5: Standardisering av SRU hos OASIS: Status

Tor orienterte kort om den neste versjonen av SRU og CQL, versjon 2.0 av begge, som er tenkt standardisert gjennom OASIS (Organization for the Advancement of Structured Information Standards), og delte ut en artikkel om dette av Ray Denenberg, Library of Congress (DLib 2009 15(1/2)).

Endringene kan bli store, og det er delte meninger blant deltakerne på e-postlisten for SRU om dette er en riktig vei å gå.

NorZIG vil følge nøye med i utviklingen, og ta opp saken på framtidige møter.

Sak 6: Status for norske SRU-tjenere utenom biblioteksystemene

Sublima

Se orienteringen fra Oddrun Ohren, ABM-utvikling, under Sak 2.

NORA

Tor orienterte om SRU-implementasjonen i NORA. Den er dårlig dokumentert og har et mangelfullt explain-dokument, men Morten Erlandsen, USIT, har sendt mer dokumentasjon på e-post. Denne informasjonen er publisert på oversikten over norske SRU-tjenere på NorZIGs nettsted.

NORAs SRU-tjener benyttes blant annet av Metalib-implementasjonen ved universitetsbibliotekene, ifølge Erlandsen.

Sak 7: SPARQL og andre nye søketeknologier

Oddrun orienterte om SPARQL, som er et spørrespråk mot RDF-data standardisert av World Wide Web Consortium (W3C). Sublima-portaler vil være endepunkter for SPARQL-søk på samme måte som DBpedia-utgaven av Wikipedia er det.

NorZIG vil holde øye med utviklingen av SPARQL og andre søketeknologier som kan være relevante.

Sak 8: Eventuelt

SRU: CQL Profile for Bibliographic Searching

SRU Editorial Board har gjenopptatt arbeidet med en CQL-profil og et kontekstsett for bibliografiske søk, og lanserte utkast til versjon 1 av begge i begynnelsen av april. Dokumentene ble delt ut til deltakerne.

Diskusjonen etterpå hintet om en viss skepsis til profilen, spesielt på grunn av utstrakt bruk av modifikatorer som gjør søkene komplekse. Disse poengene har også vært fremmet av andre på SRU-e-postlisten,

NISOs Cost of Resource Exchange (CORE)-protokoll

Oddrun hadde videresendt informasjon om et utkast til en NISO-protokoll, CORE – Cost of Resource Exchange, for utveksling av informasjon om innkjøpskostnader for bibliotekressurser mellom typisk et bibliotek- og et ERM-system.

NorZIG tar informasjonen til etterretning. Dette kan være interessant i enkelte sammenhenger, men protokollen er foreløpig ikke ferdigutviklet, og NISO er en standardiseringorganisasjon for USA.

Neste møte: Torsdag 22. oktober 2009 hos Bibliotekenes IT-senter AS (Bibits), Oslo.