Referat fra NORZIG-møte

Tid: 2003-03-12 kl.10.00
Sted: ABM-utvikling, Kronprinsensgate 9, Oslo
Tilstede:
      Ole Husby, BIBSYS
      Ola Thori Kogstad , Biblioteksystemer - Bibliofil
      David Massey, BIBITS - ALEPH
      Jannicke Røgler, ABMU
      Ove Sundby, ABMU
      Torstein Tjelta, NB
      Tom André Øverland, BIBITS - MIKROMARC
      Liv A. Holm, JBI

Referent: Liv A. Holm

De to deltagerne fra ABM-utvikling kunne bare delta frem til lunch.

Saksliste

Dette var første møte hvor representanter for ABMU deltok. Møtet ble derfor innledet med en kort presentasjonsrunde.

SAK 1: Statusrapporter om pågående og planlagt aktivitet som er relevant til Z39.50

BIBSYS: Z-serveren er blitt noe ustabil. Første oppgave vil derfor være å reparere denne. Det er planer om å se på andre protokoller så som SRW.
De fleste brukere av Z-serveren er brukerklienter og gateways.

OCLC forsøker å sette opp en link til BIBSYS for å få eksemplardata. FirstSearch vil ha en knapp som gir både bibliografiske data og eksemplardata.

JBI: Z39.50 med enkelte profiler er med i pensum både for grunnstudiet (bachelor) og for masterstudiet, men fordypningen varierer.

Biblioteksystemer: Det er ikke arbeidet med videreutvikling av z39.50 modulen siden siste møte. Den norske profilen er ikke implementert fullt ut. For tiden brukes det ressurser på testing av NILL (Norsk fjernlånsprotokoll).

Det blir nå lansert en samsøktjeneste i Telemark. Dette er SAMSØK-gateway som er gjort tilgjengelig for alle. Syv ALEPH-bibliotek kan bruke denne pr. i dag.
Høgskolen i Telemark er blant de institusjoner som er tilknyttet denne gatewayen.

Mellom BIBLIOFIL-bibliotek brukes fortsatt egen protokoll og ikke Z39.50, men http.

Biblioteksystemer er interessert i å se på nye protokoller for å få ned responstiden. Dette gjelder spesielt tiden INIT tar.

Det ble diskutert noe om hvordan man kunne få ned responstiden i INIT og hvilke verktøy som finnes tilgjengelig for målinger etc.
Et problem her er også time-out tiden som settes.

ABM-utvikling: Spesielt innen prosjektet Digitalt bibliotek er z39.50 av interesse. Dessuten skrives det nå kravspesifikasjoner til det nye kulturnettet. Dette er også et område hvor z39.50 er av interesse.

De ser på samsøking for hele ABM-sektoren.

Det ble diskutert noe om hvordan man skulle kunne få med arkiv- og museums-sektorene i en slik samsøking. På det internasjonale plan er museene sterkt inne med bruk av z39.50, men i Norge er det liten eller ingen aktivitet.

Nasjonalbiblioteket: Det er liten aktivitet innen Z39.50 ved NB i dag. Man har drift av Z39.50 server mot diverse baser og det er arbeidet noe med SRU.

En av årsakene til at aktiviteten nå er lav, er at systemplatform skal skiftes.

NORART er fortsatt en betalingstjeneste, men er tilgjengelig via z39.50.

BIBITS - ALEPH: Det utføres endel søking via Z39.50. Data hentes fra bl.a. BIBSYS. Det er få som kaller opp ALEPH-serverne. I Vest_Telemark er det én fysisk database for alle ALEPH-bibliotek. Denne er delt i flere logiske baser: en for hvert bibliotek.

Det arbeides med MetaLib. Den og SFX forsøkes markedsført. MetaLib inneholder Z39.50 modul. Dette er også Ex Libris produkter.

BIBITS - Mikromarc: Det har ikke foregått noen videreutvikling av Z39.50-serveren i Mikromarc siden 1999. Man vil nå gå igjennom NORZIG-profilen og oppgradere serveren i henhold til den.

Samsøksmodulen er releaset. Mikromarcs samsøksmodul er en Z39.50 gateway.

Man har også en portalløsning hvor man ikke behøver å ha installert Mikromarc 2. Samsøksmodulen som er integrert i MM2 er lagt til Web-søk. Dette er et arbeide som utføres i forbindelse med prosjektet "Midt i Norden" i Tromsø.

I neste generasjon av denne portalen er bestilling (fra sluttbruker) og fjernlån inkludert. Selve bestillingen sendes som e-post. Dette kan testes ut fra samsok.mikromarc.no

Det ble gjort oppmerksom på at begrepet SAMSØK er beskyttet og tilhører Biblioteksystemer. Det ble lansert i 1994.
Betegnelsen er imidlertid blitt så populær, og har glidd så inn i dagligtale i fagfeltet, at det er blitt et substantiv i stedet for et egennavn.

SAK 2: Særnorske USE-attributter

NORZIG har identifiserte endel termer som burde ha hver sin USE-verdi. Listen av disse attributter er delt i 2:

1. attributter som er av interesse for systemer generelt
2. attributter som bare er av interesse for norske systemer

Disse listene er blitt behandlet på flere NORZIG-møter. Denne gang forelå listene i en slik form at de kunne vedtas sendt til ZIG.

Av termene listet opp i sakspapirene viste det seg at en term i (1) allerede hadde en USE-verdi. Dette gjaldt "Standard number". I den utvidede listen i bib-1 benyttes verdien 1007 "Identifier - standard" til standard nummer. Denne termen ble derfor strøket fra listen.

Liv A. Holm sender den rettede listen med følgebrev til ZIG ved Ray Denenberg.

Det forelå forslag om at de særnorske attributtene får USE-verdiene 8001 og 8002.

Ole Husby vil informere de andre nordiske landene om vår bruk av USE-verdier i området 5000 - 10000. Han vil orientere dem via SVUC.

Det ble diskutert hvordan nye USE-verdiene, og andre endringer/tillegg skulle publiseres i Norge. Det er viktig at én organisasjon/institusjon har ansvaret her slik at man unngår duplikate verdier.

Forslag: NORZIG har ansvaret for publisering etc. Dette ble vedtatt.

SAK 3: ZING og Web Services.

På forrige NORZIG-møte ble det bestemt at man skulle forsøke å lage en testserver for SRU. NB har laget en for samisk bibliografi. BIBSYS har laget en for hele BIBSYS-basen. Denne implementasjonen er bare beregnet for testing. Begge disse ser ut til å fungere.

Spørrespåket her er CQL.

Biblioteksystemer tenker i retning av SRW idet dette ser ut til å være en fornuftig vei videre. Men de har ikke ennå implementert noe her.

Hvis BIBSYS skal sette en implementasjon av SRW i drift, må dette lages helt fra bunnen av.

Planer og idéer

BIBITS-Mikromarc: De har ikke selv arbeidet med SRW, men Index-data arbeider med SRW. Det ser ut til at både zoom og server kan håndtere SRW-meldinger. BIBITS vil se på dette, men det er ikke noen etterspørsel etter denne teknologien blant kundene.

BIBITS-ALEPH: Det er stor etterspørsel etter z39.50, men ikke etter spesiell teknologi for å kunne bruke Z39.50.

Web Services får mye oppmerksomhet for tiden så potensialet for utbredelse er stort. Web Services er ikke begrenset til SRW.
MetaLib er en klient som kan søke via SRW etc.

Ellers er det for tiden mye oppmerksomhet rundt XML og lånedata (NILL).

Nasjonalbiblioteket: SRU ble implementert som en liten modifikasjon til Web-serveren. SRW vil muligens være mer interessant. Det vil ikke være en høy terskel for å lage et SRW-grensesnitt mot NBs baser.

Det er ingen andre konkrete prosjekter innen NB enn det sentrale lånerregisteret. Protokollen her defineres på grunnlag av SRW.

ABM-utvikling: Dette er et interessant område, men det eneste arbeidet innen dette området for ABMU er innen Open Archive Initiative (OAI). Her baserer man seg på SOAP, ikke Web Services. Dette er laget for å hente data.

Biblioteksystemer: ZING ser svært interessant ut, kanskje mer enn Z39.50 direkte. Enkelheten i ZING er tiltrekkende samt det å benytte http til transport av meldinger.

Biblioteksystemer har ingen konkrete planer om utvikling her, men det er igjen avhengig av hva NORZIG vil bestemme seg for.

BIBSYS: Det er noe usikkert hvordan og eventuelt i hvilket tempo man vil gå frem. Det merkes noe etterspørsel fra potensielle samarbeidspartnere. ZING er enklere enn selve Z39.50 og det er en fordel.

Det er ønske om standardiserte Web-løsninger og enkelte antydninger internasjonalt peker mot at ZING er noe å satse på. På den annen side kommer det også henvendelser om bruk av SOAP.

BIBSYS har planer om å etablere en SRW-tjeneste mot biblioteksbasen. Videre vil de bruke SRW, SOAP el.l. fra en portal.

I prinsippet kunne man bruke Web Services som intern BIBSYS protokoll dvs. mellom egne komponeneter, men dette er ikke diskutert ennå.

BIBSYS vil forbedre sin Z39.50 tjeneste, ikke nedlegge den.

Spesielle problemstillinger innen Web Services generelt.

Problemstillinger innen Web Services ble diskutert. Heriblant også hva som naturlig skulle høre hjemme innen NORZIG og hva som burde håndteres i andre fora.

Når utredningen "Norsk Digitalt Bibliotek" er ferdig vil antagelig ABMU være mer interessert i dette.

Det var enighet om at ZING, SRW og SRU burde være innenfor NORZIGs arbeidsområde, mens Web Services generelt er et for vidt område. Dette ble begrunnet med at søkeprotokoller definitivt er innenfor NORZIGs arbeidsområde. Man fant også at fjernlånsprotokoller hører hjemme i NORZIG.

NILL protokollen defineres av gruppen Systemleverandørene. NILL er ikke basert på den internasjonale standarden ISO ILL.

OpenURL ble også diskutert mht. om NORZIG skulle engasjere seg. For tiden arbeides det med neste versjon av OpenURL. Denne ser ut til å bli meget kompleks.

BIBSYS benytter OpenURL til samlingsinformasjon, til lenker til nettbokhandler og til innholdsinformasjon. Men den brukes mest til lokaliserings- og bestillingsinformasjon. Dette tilbys til eksterne systemer.

NLMs PubMed benytter OpenURL (mot BIBSYS)

De tilstedeværende kom frem til at SRU/SRW er et naturlig arbeidsområde for NORZIG. Spørsmålet var så om det var konkrete problemstillinger man burde ta fatt i. Forslag her var:

- henting av beholdningsdata i BIBSYS
- sammenligning av den norske z39.50 profilen med SRW

Problemområder her kan være:

- postformat (metadataformat dvs. MARC og XML)
- CQL

Postformater

LC har et skjema: MARCXML som kan være av interesse.
OAI har et skjema: OAIMARC som også kan være av interesse.

Spørsmålet er om man trenger et spesielt skjema for NORMARC-XML.

Det ble vedtatt at NORZIG tar et initiativ til å få definert et skjema for NORMARC-XML.

Det ble diskutert hvordan et slikt skjema skulle se ut. Om det skulle være generisk:

< tag name=245> id1= "" id2=""
<subfelt id="a">Peer Gynt
</subfelt>
</tag>

eller spesifikt:

<245>id1="" id2=""
<delfa>Peer Gynt</delfa>
</245>

Videre vil man muligens trenge attributter til tagene f.eks. kan trunkering være et attributt.
Det er også ønskelig å definere hvilke delfelt som er lovlige i en tag, men det kan være problematisk hvis man velger den generiske formen.

Vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe for å se nærmere på en NORMARC-XML definisjon.
Deltagere i arbeidsgruppen: Jan Erik Koefod, BIBSYS, og Torstein Tjelta, NB.

Behovet for et XML-format for MARC-poster vil være tilstede innen flere systemer/moduler. Blant annet i NILL.

CQL

Fire postformater er definert i SRW. Det er: DC, MARCXML, MODS og ONIX.

Vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe for å se på CQL i forbindelse med en norsk SRW-profil. En norsk SRW-profil bør ta utgangspunkt i NORZIG-profilen. Arbeidsgruppen skal også se på om det er andre egenskaper ved SRW som må profileres.
Deltagere i arbeidsgruppen: Torstein Tjelta, Tom André Øverland, Liv A. Holm.

Arbeidet skal være ferdig til september 2003.

SAK 4: Målsetting, vedtekter og arbeidsoppgaver.

Eksisternede målsetting og vedtekter ble gjennomgått. Noen endringer ble vedtatt:

1. En ny, ekstra setning settes inn slik at målsettingen for NORZIG vil omfatte ZING. Dette kommer bak pkt. 2 i Målsettingen.

Kontakt internasjonale organer: her endres teksten fra å liste enkeltorganer så som ISO og ZIG, til en mer generell formulering:
"Kontakt med relevante internasjonale og nasjonale organer".

2. Et ekstra punkt føres inn:

(1). punktet skal omhandle SRW og vurderingen av innføring av SRU/SRW som et supplement til Z39.50 hos norske systemleverandører.

(2). punktet skal omhandle MARC-XML og utarbeidelse av nasjonalt skjema slik at dette arbeidet kan gjøres raskere enn hva ellers ville vært tilfelle.

(3) punktet skal omhandle vedlikehold av konverteringstabeller i MARCconv (MARC converteren).

SAK 5: Valg av nytt styre

Nåværende styre består av: Ole Husby, Siv Hunstad og Torstein Tjelta.

Forslag til nytt styre ble fremmet og det nye styret består av:

Ole Husby, Torstein Tjelta og Ola Thori Kogstad.

SAK 6: Eventuelt

En sak ble behandlet under eventuelt:
Problem med bruken av attributtene i bib-1.

Det har vist seg at de forskjellige systemene har tolket protokollen noe forskjellig. Dette har ført til at bruker enten får 0 treff, selv om det finnes poster i basen som burde vært funnet, eller at man får feilmeldinger (diverse diagnostics) som heller ikke egentlig er korrekte.

I dag må man velge mellom en søking som gir mye støy og faren for å få 0 treff. Spørsmålet var hvorvidt NORZIG kunne gjøre noe i denne forbindelse.

Saken ble diskutert. Protokoll og profil er tydelige på dette punkt. Derfor ble følgende vedtak fattet:

Det lages et skjema, et slags Conformance statement, der hver systemleverandør merker av for:

- oppfylt
- ikke oppfylt
- planer for oppfyllelse

Disse skjemaene behandles så av en undergruppe i NORZIG (undergruppe bestående av systemleverandørene). Problemet bør kunne løses på denne måten.

NORZIG har ikke ressurser til å teste alle systemer.

Neste møte ble berammet til:

Tid: onsdag 17.09.2003
Sted: Nasjonalbiblioteket

Møtet ble avsluttet kl. 15.30